Noe av det viktigste jeg har lært i det siste, er å ikke behandle alt du skriver som et sjeldent materiale. Som om hvert ord skal presses langsom frem, ferdig foredlet og klar til å forvaltes med den største varsomhet. Det slo meg at ordet «utkast» sier noe om det. Det skal kastes ut ord, i første omgang ganske uvørent. Her kan du virkelig få opp farten og riste av deg en del upraktiske hemninger. Det er mer der det kommer fra! Stol på det, og takk for at jeg ikke er gullsmed!